Historiske tilbakeblikk

HISTORISKE TILBAKEBLIKK PÅ STEDER I BYGDA JEG BOR I

På denne siden vil du finne historiske opplysninger om steder og andre ting, som jeg håper kan være av interesse for mine lesere. Disse stedene er hentet fra Ringebu kommune. Jeg vil forsøke å bytte tema en gang i måneden.

Wålebakken

Spørsmålet om å bygge en hoppbakke nær Vålebru(Ringebu sentrum) dukket opp i 1944. Etter en del forhandlinger med grunneier Jens Nilsen på gården Wålen fikk man lov til å bygge bakken i 1948. Finansieringen av byggingen ble gjort med et lån på kr. 3000,- i Faaberg Sparebank med Peter Asphoug som kausjonist. Fra tippemidlene ble det gitt kr. 8000,-. De første årene var den årlige leien på kr. 50,-. I 1956 ble den økt til kr. 100,-

Wålebakken var den første hoppbakken i Gudbrandsdalen med fartstillas. I 1951 ble det gjort tiltak for å skaffe bakken flombelysning. Stolper ble kjøpt inn, og hull til stolpene ble gravd. I 1956 kunne man ta flombelysningen i bruk. Da Bergsbakken ble lagt ned i 1959 ble Wålebakken lagets hovedbakke. Mangel på interesse og vedlikehold gjorde at bakken ble stengt i sesongen 1969/70. I 1976 ble det gamle stillaset revet. I 1977 fikk unnarennet ny profil og nytt  stillas ble bygd. I 1978 ble den ombygde bakken tatt i bruk. I tillegg hadde man fått i stand en liten bakke for de yngste ved siden av. Stolper og lysarmatur ble skiftet ut.

Ny og fin bakke til tross, hoppsporten fikk kun en sporadisk oppblomstring. Noen snøfattige vintrer gjorde nesten umulig å bruke bakken. Om dette var årsaken til manglende rekruttering er uvisst. Nå i 2019 står stillaset og rotner, og unnarennet er i ferd med å bli igjenvokst med trær. 

Det har vært gjort forsøk på å restaurere stilaset, men interessen for hoppsporten i Ringebu er dessverre ikke tilstede. Jeg har selv drevet med hopp, og mang en tanke har surret rundt når jeg betrakter bakken. 

Bakkerekorden er fortsatt 41,5 m. og innehas av Odd Arne Eng fra S. Ål


Bakken har mange gode historier blant den generasjonen som brukte den. Bakken ligger i nærheten av Europris, og det var her, før Europris ble bygget, at man hadde plassert et skap med bryteren for å slå av og på lyset til bakken. Det er blitt fortalt at noen fant det svært morro å slå av lyset når en hopper var på vei ned stillaset.


Tekst og opplysningene er hentet  fra boka "RINGEBU IDRETTTSLAG 100 ÅR 1895 - 1995" skrevet av Asbjørn Haverstad og utgitt av Ringebu Idrettslag i 1994.


Bilder tatt våren 2019. Bilde nr. 4 viser trapp opp  unnarennet samt dommertårn.


Jeg håper at hoppsporten blomstrer opp igjen i bygda jeg bor i.  Anlegget står der, med litt restaurering så vet man aldri om Ringebu/Fåvang har en ny stjerne.


Bergsbakken

Berg gard (juni 2019)

Ole Stenen i svevet i Ringeburennet 1924. Legg merke til riksveg 50  (nå E6), som løperne måtte krysse.

Foto: J.N. Elstad



Berg gard øverst til venstre (juni 2019)

Bergsbakken under Ringeburennet i 1924, Berg gard øverst til venstre

Foto: J.N. Elstad

Flaggskipet av lagets hoppbakker var uten tvil Bergsbakken (Bærsbakken). Bakken lå ca. 300 meter sør for Skjeggestad gård. Den ble først tatt i bruk i 1923. Dette var i sin tid den største bakken i Gudbrandsdalen. Det ble arrangert en rekke større hopprenn i bakken, og publikum strømmet til fra hele distriktet. Under et landsrenn i 1934 var det ca. 2500 tilskuere til rennet

Fra dompa til hoppet var den 110 meter lang. Bakken var kjent for sin høye svevkurve, og en brå avslutning.

Riksveg 50, nå E6 i 2019, passerte overgangen mellom hoppbakken og sletta. De første årene skapte ikke dette noe problem, men etterhvert som trafikken økte måtte man iverksette tiltak. Det ble i 1927 skrevet i et avisinnlegg:

"Desværre var der mange fald i overgangen til flaten. De aller fleste løpere maatte her overende. Landeveien som gaar her, var vanskelig at klare, og flere fikk en temmelig haard medfart"

Trafikken på riksveg 50 var i starten liten slik at man stengte veien under hopprennet. På 1950 tallet måtte hopprennet stoppes for å slippe fram ventende biler. Etter at bilene var passert måtte de fram med spade og rive for å jevne ut bilsporene før rennet kunne fortsette. 

Under en trening i romjula 1950 foreslo lillehammerhopperen  Harald Mathisen for Tor Torgersen, som var en ildsjel for hoppsporten i Ringebu, at hoppet burde flyttes lenger bort fra kulen. Torgersen var noe skeptisk til forslaget, men hoppet ble revet å flyttet 15 meter oppover slik at avstanden til kulen ble 40 meter. Dette skapte en lavere svevkurve og lengre hopp.


Den første bakkerekorden ble satt 18. februar 1923 av Ole P. Guttu og var på 38 meter. Den siste bakkerekorden ble satt 29. januar i 1951 av Nils Bakke (Fåberg) og var på hele 76,5 meter. På samme tid var bakkerekorden i Holmenkollen "bare" 71 meter. Bergsbakken var en stolthet for folket i Ringebu. Det siste Ringeburennet med hoppkonkurrrenae i Bergsbakken ble arrangert i 1959.


I sitt 36-årige liv ble Bergsbakken bygd om i 1927, 1934, 1949 og 1957.


Som innflytter og nysgjerrig på gamle plasser i bygda jeg bor i, vil jeg gi en stor takk til alle de som var med på å skape det vi i vår generasjon kan se beundringsverdig tilbake på. I dag er det ikke et skispor å se i li og hei. Svettelukt for å tråkke opp et skispor eller en bakke er borte. I dag ligger svetten igjen på diverse mobiler, nettbrett og spillekonsol. Dette blir det lite fellesskap av, og vi blir asosiale individer. Man trenger ikke ei tråkkemaskin for å ha det gøy på ski. 

TAKK







































































































































































































































































































































































































Alle foto © Ingolf Bones